Illustrasjonsfoto. Foto: Marte Garmann, Diakonhjemmet Omsorg Sagenehjemmet

Hvordan møte de vanskelige samtalene

- Behov for mer kompetanse er dokumentert både innenfor somatiske avdelinger og psykisk helsevern, sier Hilde Frøkedal, som er sykehusprest på Ahus og forsker med doktorgrad i eksistensielle grupper fra VID. Hun har utviklet og skal lede en seminarrekke over 12 timer fordelt på 4 dager om eksistensielle samtaler. I løpet av dette kurset skal helsepersonell berøre tema som håp/håpløshet, ensomhet, sorg og tap, død, relasjoner, mening/meningsløshet, tilhørighet, ritualer, verdier, ulike livssyn og kultursensitivitet.

- Kurset har hentet inspirasjon fra et dansk heldagskurs i eksistensiell kommunikasjon for leger. Det bygger på teori og forskning på feltet, men er tenkt å ligge tett opp til praksis med vekt på refleksjon over kasusbeskrivelser og praktiske øvelser, forteller Hilde Frøkedal.

Diakonhjemmet Omsorg arrangerer

Det er Diakonhjemmet Omsorg som er ansvarlig for kurset. Målet er å gjøre helsepersonell i stand til å våge å gå inn i samtale med beboere om eksistensielle spørsmål.

På denne første samlingen i februar var det intrapersonlig fokus som var tema. - Det ble en veldig flott samling, forteller Hilde Frøkedal. Hun håper at kursdeltagerne underveis skal bli mer bevisst på hva helhetlig omsorg er, og hvorfor det er viktig og få kjennskap til konkrete verktøy som kan bidra til god kommunikasjon rundt eksistensielle tema. - Et hovedmål er at hver enkelt skal å få større trygget i å utøve helhetlig omsorg i sin profesjonelle praksis, sier hun.

Lære å bli trygg

En av dem som deltar på kurset er Siri Rinnan Gulpinar fra Diakonhjemmet Omsorg. Hun er daglig leder ved Ammerudlunden sykehjem.

– Jeg er opptatt av etisk refleksjon og at vi som helsepersonell kan gå inn i det som kan være litt vanskelig å snakke om. Hun har meldt seg på kurset for å styrkes i slike samtaler.

- Som leder må jeg også øve, og når lederen må det blir det kanskje litt lettere for andre på arbeidsplassen å også delta på et sånt kurs. Gulpinar forventer å bli utfordret til å bevege seg litt nærmere det som kan være vanskelig. Hun håper å få en bekreftelse på at hennes tilnærming i de vanskelige samtalene er grei, og at hun lærer å bli enda tryggere i slike situasjoner.

Dette er også noe som vektlegges av Frøkedal.

- Ja, jeg tror trygghet er et nøkkelord her. Det vil si at helsepersonell først må være trygg i seg selv for å kunne møte disse temaene hos pasientene. En forutsetning for å bli trygg er å reflektere over disse temaene i eget liv. Det vil gjøre at en får et mer bevisst forhold til for eksempel hvilke verdier og livssyn en har, tilhørighet i livet, hva en vurderer som viktig og forholdet en har til døden, for å nevne noe. Det er også viktig å kjenne til hva som har vært til hjelp for en selv når en har vært i en krise eller befunnet seg i vanskelige situasjoner. Min erfaring er også at helsepersonell er veldig flinke til å løse problemer. De har ofte prosedyrer for det meste, fortsetter Frøkedal. Eksistensielle tema kan derimot ikke løses, men er forhold i livet som må bæres, aksepteres eller noe en må forsone seg med. I møte med eksistensielle tema, som for eksempel meningsløshet, ensomhet og død er det fort at en som hjelper kjenner på hjelpeløshet. Jeg tror det er viktig at vi tør å snakke om dette! Ved å reflektere over vår egen praksis kan vi bli bevisst på både det som åpner og hindrer god kommunikasjon om eksistensielle tema.

Nytt kurs til høsten

Kurset er myntet på deltakere som arbeider som helsepersonell, og på vårens kurs er det ansatte ved Diakonhjemmets sykehjem Hovseter, Ammerudlunden og Sagenehjemmet som er deltakere. Fra høsten planlegges det å åpne opp for eksterne deltakere, og kurset tilbys to ganger i året.

Deltakerne og kursleder Hilde Frøkedal, til høyre i bildet, hadde første kurssamling i februar.