STORT Nybygg pÅ Steinerud ferdig august 2011

Grunnstenen er lagt ned og nå ser vi og gleder oss til det nye Diakonhjemmet bibliotek og læringssenter.
Det er veldig spennende og morsomt at vi har satt spaden i jorden og startet bygging. Midt på Steinerud mellom sykehuset og høgskolen graves det. Det nye biblioteket og læringssenteret er sentralt plassert på området. Den sentrale beliggenheten kan skape utfordringer nå i byggeperioden, men det ferdige bygget skal stryke samarbeidet med gode tilgjengelige lokaler for alle virksomhetene.

Derfor bygger vi
Etablering av et felles bibliotek og læringssenter er et uttrykk for en bevisst utnyttelse av den unike situasjonen som følger av den fysiske og organisasjonsmessige nærheten mellom høgskolen og sykehuset. Bygget skal bidra til ytterligere styrking av samarbeidet innen undervisning og forskning, og fungere som en ressurs inn mot e-læring. Forsterket satsing på FoU i høgskole og sykehus, er også viktig i høgskolens anstrengelser for å bli en vitenskapelig høgskole. Både ansatte, pasienter og studenter håper vi vil glede seg over et moderne og godt bygg.

Om bygget

• Felles bibliotek - en viktig funksjon er et felles moderne bibliotek for sykehuset og høgskolen, basert på nettbasert tilgjenglighet.
• Sykehusets lærings- og mestringssenter får nye lokaler i byggets toppetasje. Lærings- og mestringssenteret er et sted hvor pasienter og deres nærmeste lærer om sykdommen/ funksjonshemningen for å kunne mestre hverdagen og delta aktivt i behandlingen selv.
• Undervisningsrom, auditorium og studentarbeidsplasser - et større auditorium med 250 plasser kommer også i nybygget, sammen med gode praktiske arbeidsplasser og mindre undervisningsrom. En kaffebar blir viktig sentrum i foajeens første etasje.

Diakonalt preg
Mandatet til utsmykkingskomiteen er å utarbeide forslag til utsmykking som bidrar til å realisere Diakonhjemmets overordnede verdier. Gjennom det kunstneriske uttrykket skal bygget kommunisere Diakonhjemmet som en diakonal institusjon. Et av forslagene til utsmykningskomiteen er å prege bygget med verdens lengste diakonale setning.

Oppdateringer
Les mer og følg med på www.diakonhjemmet.no/nybygg

 

oppstartsseminar i helsetjenester til eldre

”Hvilken kunnskap trenger vi i helsetjenester til eldre? ” er tema for et åpent seminar i anledning oppstarten til det nye masterstudiet i helsetjenester til eldre den 14. september.

 

 

 

 

 

 

Kari Martinsen og Katie Eriksson kommer til det store åpne seminaret på Diakonhjemmet Høgskole. De har i tyve år hatt en dialog i forskjellige nordiske fora. Sist i 2009 samarbeidet de om boken "Å se og innse - om ulike former for evidens". Der trekker de frem humanioras evidenstradisjon, for å gjenskape et mangfold hvor evidens er noe mer og noe annet enn slik det forstås i snever forstand i den medisinske tradisjonen.

Kari Martinsen er sykepleier, magister i filosofi og dr.philos. i historie. I 1995 mottok hun Eilert Sundts forskningspris. Hun er professor ved Høgskolen i Harstad. Katie Eriksson er sykepleier, sykepleielærer, magister i filosofi, filosofielisensiat (finsk tittel) og doktor i filosofi. 1998 ble hun utnevnt til hedersdoktor ved Nordiska hälsovårdshögskolan i Gøteborg. Hun er professor ved Åbo Akademi i Finnland.

 

Seminaret kan også by på Charlotte Delmar, sykepleier, cand.cur. og ph.d. og leder av forskningsenheten for klinisk sykepleie ved Århus universitetssykehus.

Vi får også høre foredragsholdere fra Diakonhjemmet Sykehus og Cathinka Gulberg-senteret bidra til dette seminaret.

All grunn til å feire
Ingen har vært i tvil om at et masterstudium i helsetjenester til eldre svarte til et behov i norsk helsevesen. Likevel er det alltid spennende om man klarer å nå ut med et nytt studium. Resultatet overgikk forventningene. Etter at søknadsfristen gikk ut var det 76 søkere til plassene. Det gjør åpningen ekstra hyggelig for Diakonhjemmet Høgskole og Lovisenberg diakonale høgskole som samarbeider om denne masterutdanningen.

To klasser
Master i helsetjenester til eldre starter opp med to klasser, en for de som har videreutdanning innen fagområdet, og en for de som følger normal progresjon. Har du videreutdanning innen fagområdet kan du gå raskere frem. Interessert? Du finner mer informasjon på nettsidene.

Danser i gang studiet
Danser Grete Brunvoll var med på sin første forestilling i 1945, og har danset profesjonelt siden. Hun vil danse sin egen koreografi.

Les mer på www.diakonhjemmet.no/eldre
eller www.ldh.no/eldre

Stort Forskningsprosjekt om E-lÆring

Ved Avdeling for sykepleie startet høsten 2009 prosjektet ”Interaksjon i nettgrupper på fleksible studier?” – ny veilederrolle som får dette til å fungere i IKT-støttet undervisning.

Prosjektet er finansiert av Norgesuniversitetet, varer i 2,5 år, og involverer fem ansatte ved avdelingen.

Kompetanse på samarbeid på nett
Arbeidsformen i nettgruppene er inspirert av Gilly Salmons modell for veiledning på nett. Målet er å stimulere til læring gjennom systematisk bruk av de sosiale prosessene i gruppene. Man ønsker å styrke studentenes kompetanse på samarbeid i nettgrupper, slik at samarbeidet fremmer læring. Prosjektet er oppdelt i flere delprosjekter og i flere av disse prosjektene har det nå vært mulig å høste erfaringer.

Målgruppene er fjernstudenter i Bachelor i sykepleie, og sykepleiere som skal veilede studentene i praksis gjennom hele utdanningen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Nettaktiviteter
I løpet av 2009/10 er det utviklet ulike nettaktiviteter som studentene har gjennomført ved bruk av diskusjonsfora under veiledning.

Til studiestart i januar ble det tilrettelagt for nettaktiviteter som gjorde studentene kjent med læringsplattformen, studiene og hverandre. Etter hvert foregikk sosialiseringen videre i nettgrupper.

Ved studier av naturvitenskapelige og medisinske emner, har fokuset i nettgruppene vært å arbeide med utveksling av informasjon og kunnskapsutvikling sammen. I praksisperioden ble studentene organisert i nettpraksisgrupper, hvor det var tilrettelagt for at studentene sammen skulle reflektere skriftlig over praksiserfaringer.

Flere typer nettgrupper
Ved oppstart av bacheloroppgaven har studentene utvekslet ideer i nettgrupper. Veilederne har bidratt med utfordringer, struktur og tilbakemeldinger. Det er også utviklet og gjennomført et nettbasert praksisveilederkurs rettet mot sykepleiere som veileder sykepleiestudenter i praksisstudier.

Opptatt av veiledning i skriveprosessen?
Avdeling for sykepleie arrangerer seminar om:

- Bacheloroppgaven som dannings-prosjekt i profesjonsutdanningene
- om bruk av nettstøttet veiledning i lærings- og skriveprosesser.

På programmet denne dagen vil vi blant annet presentere Diakonhjemmets erfaringer fra veiledning av nettgrupper, inkludert de nyeste erfaringene fra dette prosjektet

Les mer om seminaret og se program

 

Helsehjelp til papirlØse migranter

Diakonhjemmet Sykehus har inngått en samarbeidsavtale med Kirkens Bymisjon om helsetjenester til papirløse migranter. Avtalen bidrar til å sikre pasientgruppen nødvendig helsehjelp.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Papirløse migranter er personer som befinner seg i Norge uten oppholdstillatelse. Disse menneskene har bare rett på helsehjelp i en viss utstrekning.

Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo og Oslo Røde Kors har som en konsekvens av denne gruppens behov for et eget tilbud, etablert Helsesenter for papirløse migranter (HPM), hvor de papirløse tilbys gratis helsehjelp.

Samarbeidsavtale med sykehuset
Avtalen inngått mellom Kirkens Bymisjon og Diakonhjemmet Sykehus sikrer at pasienter henvist fra HPM til sykehuset får nødvendig helsehjelp innenfor rammene av det tilbudet sykehuset tilbyr.

Diakonhjemmet Sykehus tok tidlig initiativ overfor Kirkens Bymisjon da helsesenteret skulle planlegges. Sykehusdiakon Liv Berit Carlsen og sjeflege Jacob Mosvold har arbeidet med avtalen som nå er en realitet.

Verdiene forplikter
- Det er viktig å synliggjøre at vi ønsker å ta et spesielt ansvar for disse menneskene. Både som en samfunnspolitisk ytring og som en naturlig konsekvens av å være et diakonalt sykehus. Gjennom dette tiltaket kan vi sette "store ord" om verdier ut i praktisk handling, uttaler Mosvold.
- Ved å ta ansvar og vise at vi mener dagens situasjon er uholdbar og uetisk, håper og tror jeg at disse menneskene etter hvert vil få like rettigheter som resten av landets innbyggere. Ideelle organisasjoner i flere europiske land har opprettet klinikker spesielt for papirløse migranter. Vår søsterinstitusjon i Stockholm, Ersta sjukhus, har for eksempel et slikt tilbud. I Italia får papirløse migranter et nummerert helsekort som gir dem gratis adgang til helsetjenester på lik linje med italienske borgere. Dette er et politisk kontroversielt spørsmål som i dag er lovtomt. Men i påvente av nødvendige retningslinjer kan vi møte de menneskene som er her med respekt og omsorg, sier sjeflegen.

Tekst og bilde: Marianne Følling Elgjo
Du kan lese denne saken i neste nummer av Diagnosen. Diagnosen som utgis av Diakonhjemmet Sykehus, blir lagt ut på sykehusets nettside og delt ut til ansatte og besøkende.