Henriette Fossen Lien og Hege Hovd Faye-Schjøll smiler ekstra mye om dagen. Siden høsten 2025 har de ledet samarbeidsprosjektet «Simulering som pedagogisk læringsmetode for å fremme pasientsikkerhet» mellom VID vitenskapelige høgskole og Diakonhjemmet omsorg. Nå har de fått midler fra høgskolens samarbeidsutvalg til å fortsette ut 2027.
– Vi roper hurra, det er en skikkelig boost, sier de to prosjektlederne.
Mer midler betyr at enda en pulje førsteårsstudenter og ansatte på Diakonhjemmets sykehjem skal simulere med VR-briller (virtuell virkelighet) og i det som heter Room of Horror, for å øke sin kompetanse på pasientsikkerhet.
Navnet Room of Horror kan høres skrekkelig ut, men "horror" sikter til farene sett fra pasientens ståsted: alt som kan gå galt i et pasientrom, uten at noen oppdager det i tide.
Slik foregår simuleringene
I Room of Horror leser studenter og ansatte først et case. I caset og på pasientrommet har lærerne lagt inn feil som studentene skal oppdage.
Feilene er hentet fra ekte avvik på sykehjemmene. Ett eksempel: rullatoren mangler ved sengen til en beboer som trenger den. Det øker risikoen for fall og brudd. Et annet eksempel er et begynnende trykksår, som kan komme av et krøllet laken eller en stram sokk.
Når deltakerne står i døra til beboerrommet får de i oppgave å identifisere alle risikofaktorer.
– Når en helsearbeider kommer inn i rommet, skal man raskt skaffe seg oversikt over mulig risiko. Vi legger inn både små og store feil, forklarer prosjektlederne.
VR-brillene tas i bruk når studentene og de ansatte skal trene på det som heter ABCDE-prinsippet, en fast rekkefølge for å tidlig oppdage om helsetilstanden til beboeren har blitt verre: luftveier, pust, sirkulasjon, bevissthet og om nødvendig andre deler av kroppen.
Først er det en felles briefingsamtale sammen med en fasilitator. Når de tar på VR-brillene, møter de en virituell pasient som de skal gjennomføre den systematiske kartleggingen på.
De kan se alt rundt seg, akkurat som i virkeligheten, og med kontrollerne i hendene kan de imponerende nok sjekke frie luftveier, måle blodtrykk og kjenne pulsen til pasienten.
Simuleringen avsluttes med en felles debriefing hvor studenter og ansatte deler erfaringer og refleksjoner.
– Vi får ofte gode samtaler. Det jeg liker aller best er når jeg ser at det går opp et lys hos en ansatt eller en student, og de sier at de har lært noe, forklarer Hege Hovd Faye-Schjøll.
Styrker kompetansen på sykehjemmene
Diakonhjemmet omsorg vil bruke VR-briller fremover til å styrke kompetansen blant sine ansatte.
– Vi ønsker å jevnlig styrke kompetansen blant våre ansatte på sykehjemmene, og ser at dette kan være en god løsning, sier fagdirektør i Diakonhjemmet omsorg, Benedicte Sørensen Strøm.
De ansatte er fornøyde og opplever simulering som lærerikt og gøy. Da er det ikke rart at sykehjemmene ønsker å fortsette. På Hovseterhjemmet har de ryddet et kjellerlager for å gi plass til VR-simulering og Room of Horror, og kvalitetsrådgiverne ved flere av sykehjemmene har tatt fasilitatorkurs for å kunne gjennomføre simuleringen selv.
Simulerings-snøballen har begynt å rulle på Diakonhjemmets sykehjem.
Skal dele funn på internasjonal konferanse
Prosjektlederne forsker på studentenes og de ansattes erfaringer med de to simuleringsmetodene.
I november reiser de til Edinburgh for å presentere de første forskningsfunnene på en internasjonal konferanse for sykepleierutdanning.
Så langt har de funnet at studentene har positive erfaringer med VR-simulering blant annet fordi man føler seg tryggere når man øver alene, og fordi man kan gjenta samme oppgave flere ganger og lære av egne feil.
Room of Horror trekkes frem som lærerikt fordi studentene selv får lete etter risikofaktorer, og begge simuleringsmetodene gir dem en økt bevissthet rundt store og små pasientsikkerhetsfarer.
Det å simulere sammen med ansatte for å lære med og av hverandre trekkes også frem som positivt.