Diakonien som motkraft til polarisering

- I en tid hvor polariseringen øker, er kanskje diakoniens viktigste oppgave å holde mennesker innenfor hverandres rekkevidde, sa sosialantropolog Cathrine Thorleifsson på Diakoniens dag 22. april.

Hun var en av flere innledere denne dagen hvor temaet var «Tillit i motvind – diakoniens kraft i en polarisert tid».

Hun slo fast at diakoni kan være en motkraft mot polarisering fordi den bygger relasjoner mellom mennesker og skaper møteplasser. Lavterskeltilbud er avgjørende.

Det er behov for møteplasser uten krav til utseende eller kompetanse, steder der du bare kan være, uten å måtte prestere.

- De jeg har intervjuet som har blitt radikalisert, har lengtet etter fysiske fellesskap. Diakonien bygger relasjoner og tillit mellom mennesker og samfunn. Og når man opplever identitetstap og avmakt, tilbyr diakonien et språk for verdighet, håp og fellesskap. Det gjør at diakonien bidrar til at mennesker opplever mening, sa Cathrine Thorleifsson.

Polarisering er dyp mistillit
Men hva er egentlig polarisering? Thorleifsson startet med å forklare nettopp det.

- Polarisering er når motparten oppleves som moralsk truende, og når følelser trumfer uenighet. Man har ikke bare ulike meninger, men man har dyp mistillit og avhumaniserer andre, forklarte forskeren.

Cathrine Thorleifsson har forsket på hva som driver utviklingen av polarisering i over 20 år. Hun forsker på nasjonalisme, ytre høyre mobilisering og politisk vold. Hun har drevet feltarbeid i England, Ungarn og Israel.

Hun ledet den regjeringsoppnevnte Ekstremismekommisjonen fra 2022 – 2024 som kom med anbefalinger for å forbedre landets evne til å forebygge radikalisering og fremvekst av ekstremisme.

Fascismen fremstilles som noe vakkert og godt

Thorleifsson forklarte at i rommet av eksistensiell usikkerhet og avmakt, gis det knagger for tilhørighet. Karismatiske talspersoner, teknologi, sosiale medier og KI-generert propaganda bruker smerten man opplever til å skape avhumaniserende fiendebilder av andre og tilby fellesskap.  

- Polariseringen angriper både relasjoner mellom mennesker, møteplassene vi har og tilliten vi har til hverandre og storsamfunnet. Det er det motsatte av hva diakonien vil fremme, sa Thorleiffson.

Thorleifsson trakk frem digital forsterkning som en viktig driver av polarisering. Når du trykker på én hund i feeden din, får du ti hunder til. Det samme gjelder når du trykker på én nazist.

- Dagens fascisme kommer ikke marsjerende gjennom gatene, men kommer krypende gjennom algoritmene, sa Thorleifsson.

Hun forklarte at folk stemmer frem fascistiske og autoritære bevegelser fordi de fremstår som noe godt og vakkert, ikke som noe ondt.

Fellesskapet oppleves gjennom musikk, mat og andre helt vanlige opplevelser som gjør at vi mennesker knytter bånd til hverandre.

Diakoni bygger relasjoner og møteplasser

Autoritære bevegelser bruker også historieforfalskning bevisst, som et verktøy for å dehumanisere andre.

For forfatter og journalist Aon Raza Naqvi handler det om det samme spørsmålet fra en annen vinkel: hvem får fortelle historien, hvilke historier vokser vi opp med?

Han var andre foredragsholder på Diakoniens dag, og oppfordret lytterne til å være bevisste på hvilke historier vi blir fortalt, både om oss selv og andre.

Gjennom eksempler fra eget liv og fra nyhetsbildet viste han hvordan forklaringene på æreskultur, kriminalitet og ekstremisme aldri er nøytrale. Den som eier årsaksforklaringen, eier også løsningen.

Forfatter og journalist Aon Raza Naqvi var en av foredragsholderne på Diakoniens dag. 

Derfor ga han ut boka «Third culture kids» for noen år tilbake. Begrepet betyr barn som vokser opp mellom kulturer.

I boka deler flere bidragsytere sine historier, som et motsvar til økende aggresiv retorikk og et negativt og generaliserende bilde av flerkulturelle.  

- Verden og mennesker endrer seg, derfor må vi oppdatere stereotypiene våre, sa Naqvi.

Er kristendommen selv polariserende?
Vebjørn Horsfjord, dekan ved Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag ved VID vitenskapelige høgskole stilte spørsmålet om kristendommen har en polariserende kraft.

Kristendommen rommer dype paradokser og motsetninger. Det skaper spenning, og det betyr at kristendommen kan brukes i en polariserende retning like gjerne som en samlende en.

Derfor er heller ikke svaret enkelt. Når skal man sette grenser, og når skal man føre dialog? Spørsmålet er kanskje spesielt viktig når tillit er i motvind.