Diakonhjemmet Energisentral er et godt eksempel på hva som kan skje når flere går sammen om å tenke kreativt rundt en utfordring. Diakonhjemmet sykehus var godt i gang og prøvde å finne løsninger for å utnytte overskuddsvarme som bare forsvant ut gjennom ventilasjonsanlegget og ikke ble utnyttet. Hvordan kunne vi utnytte energibruken bedre, og lå det noen effekter ved å tenke større og helhetlig rundt alle bygg og virksomheter på Steinerud?
Dette var spiren til det som endte med en energistrategi som ble lansert i 2019, og der konklusjonen var tydelig: Ja, det er mer lønnsomt å tenke helhetlig rundt energibruk, enn hver for oss.
Felles energisentral i 2019
I oktober 2019 ble derfor Diakonhjemmet Energisentral AS etablert, med Diakonhjemmet sykehus og Diakonhjemmet stiftelse som eiere. Målet med det nye selskapet var å bygge et helhetlig og bærekraftig energisystem for både eksisterende bygg og nye bygg i Diakonhjemmet hage.
I dag er det 89 energibrønner i bakken og fire store varmepumper montert i det gamle fyrrommet i kjelleren på sykehuset, der det i tidligere tider ble fyrt med tonnevis av både koks, bjørkeved og fyringsolje.
– Den store utfordringen til nå har vært å tilpasse anlegget og få det til å yte maksimalt. Vi har vært nødt til å prøve oss fram, det har ikke fulgt med noen lærebok da vi startet opp. Nå føler vi at vi har klart å justere anlegget, og vi er klart for å innlemme flere energibrønner til energisentralen, sier Jan Mathisen, koordinator for teknisk drift ved Diakonhjemmet sykehus.
Utnytter solenergi i fjellet
Dypere enn 10 meter ned i fjellgrunnen er temperaturen jevn hele året. Det skyldes at solen har varmet opp fjellet gjennom hele sommerhalvåret. Selv om det på vinteren er 20 kuldegrader ute er temperaturen 10-20 meter nede i energibrønnen konstant rundt 5-7 grader. Vi har her et «magasin» av solenergi og en varmeforskjell som vi kan utnytte via en energibrønn.
En energisentral er hjertet i dette felles energisystemet som produserer og fordeler varme og kjøling til flere bygg gjennom et vannbårent rørnett. Enkelt sagt fungerer den på samme måte som varmepumpen du har hjemme i stua.
Sentralen består av varmepumper koblet til brønnparken. Fra disse ca 300 meter dype brønnene hentes varme fra den soloppvarmede bakken og fra overskuddsvarme i sykehusets tekniske anlegg. Deretter – ved hjelp av fire store varmepumper i energisentralen – løftes temperaturen i vannet opp til nivået som trengs slik at det kan brukes til romoppvarming og varmtvann i kranene. På de kaldeste dagene bruker vi fjernvarme for å levere ekstra høye temperaturer til de litt umoderne radiatorene vi har i bygningsmassen. Fjernevarme er også en ekstra sikkerhet dersom noe skulle skje med driften av varmepumpeanlegget.
Og motsatt – når det er sommer – kan samme system brukes til å levere kjøling til byggene.
47 prosent fornybar energi
Etter fire års full drift ser vi at andelen av fornybar energi som brukes til varme og kjøling på sykehuset, VID vitenskapelige høyskole, Diakonveien 18 og Diakonveien Omsorg+ har økt betraktelig. Den siste utvidelsen av brønnparken er en forberedelse for å kunne levere energi til de nye byggene i Diakonhjemmet hage.
Dette betyr at Diakonhjemmet i dag har følgende energimiks:
- 23 prosent elektrisitet
- 30 prosent fjernvarme
- 47 prosent fornybar energi
Med de nye byggene på plass er det et mål at vi skal levere mer enn 52 % fornybar energi inn i Diakonhjemmets samlede miks av energikilder.
Høyere enn Mount Everest
Litt mer funfact - tilbake til dette med energibrønner og de 27 kilometrene:
- Hvis man legger alle brønnene etter hverandre så tilsvarer det en strekning i luftlinje fra Diakonhjemmet sykehus til Ski eller Harestua eller Sundvollen.
- Hvis man tenker seg at man stabler alle energibrønnene som er plassert under Diakonveien Omsorg+ oppå hverandre så vil røret strekke seg mange hundre meter høyere enn Mount Everest!
