Anita Ellefsen

Leder, Ideelt Nettverk. divisjonsdirektør for behandling, Blå Kors Norge

I sitt innlegg i Altinget den 19. desember kommenterer næringspolitisk direktør i NHO Geneo, Reidar Holst Christensen, Høyesteretts avgjørelse i saken Stendi/Norlandia mot Oslo kommune avsagt 8. desember 2025.

Dommen handler om lovligheten til å reservere anskaffelseskonkurranser for ideelle velferdsaktører. Flere av hans påstander kan ikke stå ubesvart.

Ideelt Nettverk (IN) er en partipolitisk uavhengig organisasjon som representerer flesteparten av ideelle velferdsaktører i Norge, og som jobber opp mot folkevalgte, forvaltning og andre beslutningstakere for å sikre gode rammevilkår for ideell sektor. IN var også partshjelper for Oslo kommune i rettssaken. 

Høyesterett avklarte reservasjonsrett

Høyesterettsdommen slår tydelig fast at offentlige myndigheter kan reservere anbudskonkurranser innenfor helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner. Med dette bekrefter og tydeliggjør Høyesterett handlingsrommet i anskaffelsesforskriften til å reservere konkurranser og at dette er forankret i EU/EØS-rett og rettspraksis. Dette er altså ikke noe nytt som Høyesterett innfører, slik NHO Geneo påstår.

Holst Christensen hevder i sitt innlegg at et resultat av reserverte konkurranser for ideelle vil føre til dyrere tjenester og dårligere kvalitet. Men det finnes ingen dokumentasjon på at tjenestene blir dyrere og dårligere når de utføres av ideelle velferdsaktører. Når ideelle driver velferdstjenester, blir hver krone brukt til fellesskapets beste, og alle midler går til formålet. Det vil si at alle midler brukes på mennesker i sårbare livssituasjoner, styrker fagmiljøer og bygger lokalsamfunn. 

"Det bryter ikke med prinsippet om likebehandling og lik konkurranse, slik NHO Geneo påstår."

Anita Ellefsen
Leder, Ideelt Nettverk

Det må anerkjennes at ideelle organisasjoner er noe annet enn kommersielle aktører, og at vi trenger andre rammevilkår. Det bryter ikke med prinsippet om likebehandling og lik konkurranse, slik NHO Geneo påstår.

I EØS-retten anerkjennes det at det som er likt, skal behandles likt, mens det som er ulikt, skal behandles ulikt. Reserverte konkurranser er en slik mulighet og et virkemiddel for stat og kommuner til å benytte ideelle aktører med de forutsetninger og kvaliteter disse velferdsaktørene tar med seg inn i tjenestene.

Statens og kommunens handlingsrom

Holst Christensen skriver at Høyesterett her åpner for politisk motivert reservasjon, og at ideologiske hensyn trumfer objektive kriterier. Men dommen slår fast at det er et politisk spørsmål hvordan handlingsrommet skal utnyttes (jfr. punkt 102 i dommen).

Stat og kommune har frihet til å velge hvordan velferdstjenester skal organiseres, og kan prioritere ideelle aktører om ønskelig ut fra politiske og samfunnsmessige hensyn. Politikere har et handlingsrom og står altså fritt å bestemme rammevilkårene for velferdstjenestene og hvilke aktører som skal utføre disse tjenestene i Norge. 

Videre påstår Holst Christensen at «skal ideell reservasjon gjennomføres, må det etableres strenge kontroll- og tilsynsordninger som sikrer at tjenestene faktisk blir bedre og billigere. Hvis dette ikke kan dokumenteres, må ideelle konkurrere på like vilkår med øvrige private leverandører – i tråd med hovedregelen i anskaffelsesregelverket.»

Høyesterett konkluderer med det motsatte – basert på EØS:

«Statene har et betydelig skjønnsrom til å velge hvordan de skal innrette sitt velferdssystem, herunder rett til å velge å benytte frivillige og ideelle aktører til å yte helse- og sosiale tjenester. (...) Den ideelle aktøren må ha til formål å tjene allmenne sosiale interesser, og ikke ha til formål å få økonomisk overskudd, samt at eventuelle overskudd må reinvesteres i samsvar med det ideelle formål.» (jfr. punkt 100)

Holst Christensen kritiserer også dommen for å gi stortingsflertallets mål om ideell vekst et rettslig grunnlag. Vi mener at dommen tvert imot gir regjering og storting det nødvendige grunnlaget for endelig å kunne føre en aktiv politikk for ideell sektor, vedta en definisjon og et register for ideelle velferdsaktører. Det vil bidra til en god oversikt over og mulighet for tilsyn med de ideelle aktørene i sektoren og skape trygghet i stat og kommune.

Mistenkeliggjørende avsporing

Mange av de ideelle organisasjonene er diakonale, og har en lang tradisjon i norsk velferd. Eksempel på disse er Blå kors, Kirkens bymisjon, Signo eller Stiftelsen Diakonova Haraldsplass. Diakoni betyr å være til tjeneste for mennesker som trenger det. Diakonale organisasjoner er trosbaserte, men har en livssynsåpen tilnærming og yter tjenester uavhengig av tro eller bakgrunn.

Holst Christensen hevder at ideelle organisasjoner i all hovedsak er religiøse, og at overskuddet de tjener på å drive velferdstjenester på vegne av det offentlige, også benyttes til religiøse aktiviteter og misjonsvirksomhet, her i landet og utenlands.

Dette er en drøy påstand og mistenkeliggjørende avsporing. Det er ingen motsetning mellom å ha en diakonal forankring og et sosialt formål. 

"Høyesterett har holdt seg til sakens kjerne."

Anita Ellefsen
Leder, Ideelt Nettverk

Diakonale organisasjoner med forankring i Den norske kirke har et sosialt formål som er forankret i deres vedtekter. De arbeider for fellesskapets beste. De driver og utvikler ulike virksomheter som sykehus eller barneverninstitusjoner. De driver rusomsorg, gir behandling, helsehjelp eller omsorg. Vi mener at denne verdiforankringen er en styrke for brukere av våre tjenester og for samfunnet.

Høyesterett har holdt seg til sakens kjerne – nemlig å stadfeste at politikerne, staten og kommunen har et stort handlingsrom til å ønske velkommen til ideelle aktører som kun har til formål å tjene allmenne sosiale interesser, og ikke å sikre overskudd for egne eiere.

Ideelle er en del av beredskapen

De ideelle organisasjonene er tildelt viktige roller. De er en del av sivilsamfunnet, og er grunnleggende viktige for beredskapen i Norge. 

Den støtten som ligger i dommen fra Norges øverste domstol, gir et tydelig signal om at det skal kunne legges til rette for ideelles mulighet til å bidra til drift og utvikling av velferdstjenestene.

Dette innlegget er publisert på Altinget 12.01.2026