Historie

Historie

Diakonhjemmet ble grunnlagt i 1890, i en tid da befolkningen i Oslo vokste med voldsom fart, noe som førte til store sosiale utfordringer. Det fantes verken arbeid eller husrom til alle. Diakonhjemmets grunnleggere, som hadde tilhørighet til indremisjonsbevegelsen, anså det slik kirken hadde et ansvar i dette «nødens rike».

Diakonhjemmet vokste frem av den lavkirkelige vekkelsen som preget Norge på 1800-tallet. I tradisjonen etter Hans Nielsen Hauge preket de ikke bare til personlig og inderlig Jesus-tro og omvendelse. Vekkelsen rommet også en nød for foreldreløse, sultne, fattige og "moralsk forkomne". Diakonhjemmets grunnleggere ivret for en gjenfødelse av det de kalte for "urkirkens skjønneste egenskap": diakonien, menighetenes innsats for mennesker i nød. Visjonen var å at Diakonhjemmet skulle bli et kraftsenter som skulle mobilisere til et storstilt, kirkelig redningsarbeid for mennesker i utsatte livssituasjoner.

Fra midten av 1800-tallet var flere andre diakonale organisasjoner blitt grunnlagt, blant andre Kristiania indremisjon, som i dag er Kirkens Bymisjon, og det som nå heter Diakonissehuset Lovisenberg. Intensjonen bak dannelsen av Diakonhjemmet var å utdanne mannlige diakoner, altså kirkelige omsorgsarbeidere, til områder i nødens rike som bare menn kunne nå. Det kunne blant annet dreie seg om pleiearbeid blant eldre menn, ungdomsarbeid og arbeid i harde og voldelige miljøer, slik det beskrives i boken «Mannsmot og tenarsinn» av Gunnar Stave, skrevet til Diakonhjemmets hundreårsjubileum i 1990.

Primus motor for opprettelsen av Diakonhjemmet var presten og redaktøren Hartvig Halvorsen (1854 - 1910), som også var sentral i etableringen av Menighetsfakultetet. Helt fra begynnelsen var sykepleie den grunnutdanningen alle diakonelevene måtte ta, blant annet ut fra en tanke om at sykepleiepraksisen var særlig egnet til å oppdra elevene til den rette tjenende holdning. Å utdanne menn til sykepleiere var en banebrytende praksis på denne tiden. Diakonutdanningen sett under ett ga en bredt anlagt, helhetlig omsorgskompetanse, hvor også teologiske og administrative fag hørte med, og hvor omsorg for menneskets åndelighet var en naturlig del.

Diakonhjemmet begynte med sykehusdrift hovedsakelig fordi diakonelevene trengte en praksisarena. I dag er Diakonhjemmet Sykehus en hjørnestein i Diakonhjemmets virksomhet, som akuttsykehus og lokalsykehus for de drøyt 135 000 innbyggerne i bydelene Vestre Aker, Frogner og Ullern. I tillegg har sykehuset ansvar for alderspsykiatri og pasienter med hofte- og lårhalsbrudd i ytterligere fem bydeler, til sammen 330 000 innbyggere. Foruten dette avhjelper sykehuset fra 2014 Akershus Universitetssykehus ved å ta imot medisinske og kirurgiske pasienter fra bydelene Alna, Grorud og Stovner innen sykehusets akuttfunksjoner.

Utover 1900-tallet skjedde det store endringer i det norske samfunnet. Staten etablerte en rekke nye velferdsordninger, og parallelt med dette oppstod det en økt bevissthet om sammenhengen mellom sosiale og økonomiske strukturer og menneskers helsemessige situasjon. Etter hvert ble også diakonstudiets grunnutdanning i sykepleie utfordret. Det ble hevdet at de trengte større faglig innsikt på flere felter, ikke minst i hvordan de offentlige systemene og velferdsordningene fungerte, og dette ble forsøkt integrert i diakonutdanningen. I 1971 ble det innført en linjedeling som gjorde at diakonstudentene kunne velge mellom to grunnutdanninger, som sykepleier eller sosionom. Denne utviklingen forteller om nye impulser som gjorde seg gjeldende i samfunnslivet, samtidig som den er i tråd med det kristne synet på mennesket som en helhet, hvor både helsemessige, relasjonelle og sosiale forhold hører med. Alt som angår et menneskes liv, angår derfor også diakonien.

Dette er bare et ørlite utsnitt av en institusjonshistorie som er vevet sammen med historien om hvordan både kirke og samfunn har utviklet seg det siste århundret. Det som startet med ti diakonelever ved et klosteraktig pleiehjem i Kristiania, har siden vokst langsomt og sikkert i omfang og blitt en veltilpasset privat institusjon som driver innenfor offentlige helse- og utdanningsplaner. I dag er Diakonhjemmet en organisasjon i sterk utvikling, med et bredt og voksende tilbud av tjenester innen utdanning, helse og omsorg. Fremdeles gir historien retning, og formålet – å fremme og utvikle diakonal virksomhet – utfordrer og inspirerer Diakonhjemmet til fortsatt tjeneste for medmennesket.

De tusentalls diakonene som i tidens løp er utdannet ved institusjonen fikk ikke den mottakelsen og det spillerom i kirken som grunnleggerne hadde håpet. Først på 1980-tallet ble det fart på opprettelsen av diakonstillinger i menigheter i Den norske kirke. Men den brede, femårige diakonutdannelsen åpnet mange dører for diakonene innen det offentlige helse- og sosialvesenet og innen bedriftshelsetjeneste.

Historiens gang

Utstillingen – Historiens gangviser historier bak sykehusets virksomhet. Denne utstillingen er i undergangen mellom Diakonhjemmet bibliotek og læringssenter og Diakonhjemmet Sykehus.

Les mer om Diakonhjemmets historie (PDF), i sammendraget av boken "Engasjert for mennesket" av Asle Finnseth.

Diakonhjemmet Stiftelse

E-post: stiftelsen@diakonhjemmet.no

Telefon: +4722451780

Besøksadresse: Diakonveien 14, Oslo

Kart: